Forsikringsordbok

Under finner du viktige ord og begrepet i forsikringsforhold som du bør vite hva betyr:
  • Avkorting – betegner i alminnelighet den reduksjon i erstatningen som kan foretas hvis skaden er fremkalt ved grov uaktsomhet eller skade en forsikringstakeren.
  • Begunstiget – er i livs-, ulykkes- eller sykeforsikring den person som forsikringstakeren har tillagt retten til erstatningsbeløpet.
  • Bonus – i livsforsikring er forsikredes vedtektsmessige andel i selskapets overskudd. Den utbetales vanligvis i form av tillegg i forsikringsytelsen. Bonus i motorvognforsikring gis som reduksjon av ny forsikringspremie etter skadefritt år.
  • Borteforsikring – utvidelse av tingforsikring til å gjelde helt eller delvis, selv om de forsikrede gjenstandene befinner seg et annet sted enn forsikringsstedet som er angitt i forsikringsbeviset.
  • Den forsikrede – er i livs-, ulykkes eller sykeforsikring den person til hvis liv risikoen er knyttet.
  • Den sikrede – i ifølge forsikringsavtaleloven den som etter forsikringsavtalen har rett til erstatning eller forsikringssum. I ansvarsforsikring er sikrede den hvis erstatningsansvar er dekket.
  • Egenandel – beløp som fratrekkes i erstatningsoppgjøret etter en skade.
  • Erstatning – det beløpet forsikringsselskapet i henhold til forsikringsavtalen betaler etter at en skade er skjedd.
  • Forsikringsavtale – avtale som går ut på at et forsikringsselskap mot en nærmere fastsatt godtgjørelse (premie) påtar seg å betale erstatning hvis forsikringstilfellet inntreffer.
  • Forsikringsbevis – dokument som bekrefter avtalen som er inngått. Forsikringsavtaleloven gir bestemmelser om hvilke opplysninger forsikringsbeviset skal inneholde.
  • Forsikringsfond – betegner i livsforsikring summen av selskapets avsetninger for å møte fremtidige forsikringsmessige forpliktelser. Fondet beregnes forsikringsteknisk etter regler godkjent an Kreditttilsynet.
  • Forsikringssum – er som regel den øvre grense for et selskaps ansvar under forsikringen, og danner grunnlaget for premieberegningen. Forsikringssummen fastsettes i skadeforsikring etter skjønn eller takst, og bør svare til objektets forsikringsverdi. Unntatt er såkalt fullverdiforsikring.
  • Forsikringstaker – er den som har inngått avtalen med forsikringsselskapet.
  • Forsikringstid – det tidsrom en forsikringsavtale er sluttet for.
  • Forsikringsverdien – den verdi de forsikrede gjenstander har etter forsikringsavtalen. Forsikringsverdien fastsettes på forskjellig måte og prinsippene fremgår av forsikringsvilkårene.
  • Forsikringvilkår – det skjelnes mellom alminnelige trykte standardvilkår og spesielle vilkår for den enkelte avtale. De alminnelige gjelder når intet annet er avtale. De spesielle vilkår supplerer de alminnelige og opphever disse i den utstrekning de angår samme forhold.
  • Fullverdiforsikring – er en form for forsikring av bygninger, der forsikringsselskapet på bakgrunn av en forhåndstakst har påtatt seg ansvaret for at bygningen på ethvert tidspunkt er forsikret for en sum som svarer til forsikringsverdien. Premiegrunnlaget blir regulert med jevnemellomrom i samsvar med en fastsatt indeks for byggekostnader.
  • Gjenkjøpsverdi – i livsforsikring omfatter den del av de innbetalte premier som etter kontrakten er forsikringstakerens eiendom og som han kan kreve utbetalt kontant.
  • Indeksregulert forsikring – i livs- og perjonsforsikring menes forsikringsavtale der erstatning og premie er knyttet til en indeks som gir uttrykk for variasjon i pengeverdien, for eksempel levekostnadsindeks eller grunnbeløpet i folketrygden. Forsikringssum på innbo og løsøre kan reguleres i samsvar med levekostnadsindeks. Ved fullverdiforsikring blir premiegrunnlaget justert etter indeks for byggekostnader.
  • Overforsikring – foreligger når forsikringssummen er større enn forsikringsverdien.
  • “Poliselån” – kan gis mot pant i en livsforsikring til et beløp henimot forsikringens gjenkjøpsverdi.
  • Premie – forsikringstakerens betaling for en forsikring. Premien beregnes og betales som regel forskuddsvis.
  • Pro-rata regelen – brukes i visse skadeoppgjør hvis det på grunn av uriktige opplysninger er betalt for lav premie. I samsvar med denne regel skal erstatningen svare til forholdet mellom den premie som er betalt og den premien som skulle vært betalt.
  • Reassuranse – gjenforsikring. Overføring av en del av forsikringen til et annet selskap mot andel av premie.
  • Risiko – egentlig fare, men benyttes om forsikringsobjekt eller gruppe av objekter, som antas å kunne være utsatt for skade ved ett og samme forsikringstilfelle.
  • Skjønn – Taks, verdsettelse, vurdering. En rekke forsikringsvilkår har bestemmelse om at både sikrede og selskap kan kreve skjønn av sakkyndige, upartiske personer til verdsettelse av skade og tap.
  • Skadebeløp – er den sum skaden utgjør, uavhengig av forsikringsforholdet.
  • Underforsikring – foreligger når forsikringssummen er lavere enn forsikringsverdien. Den sikrede anses som selvassurandør for den del av forsikringsverdien som ikke dekkes av forsikringssummen.