Obligasjonsfond som alternativ til banksparing

obligasjonsfond

Dagens lave rentenivå medfører at man omtrent ikke får renter på bankinnskudd, og i praksis taper man derfor penger på å ha dem i banken, da inflasjonen er høyere enn avkastningen. Et alternativ til å ha sparepengene i banken, er å investere i obligasjonsfond, men det er viktig å være klar over risikoen og kostnadene forbundet med dette.

Høyere risiko gir høyere avkastning

Risikoen for å miste sine penger, når man har dem på en vanlig bankkonto, er tilnærmet null. I Norge er alle innskudd opp til 2 millioner kroner dekket av Bankenes Garantifond, så selv om banken skulle gå konkurs, vil ditt innskudd i de fleste tilfeller være sikret.

Skal vi oppnå en bedre avkastning på pengene våre, enn det vi kan få i banken, må vi også være villige til å ta en noe høyere risiko. Nederst på risikoskalaen er obligasjonsfond, og i praksis er risikoen på slike fond bare marginalt høyere enn på banksparing, men det er viktig å forstå at det faktisk er en risiko.

Lær mer om Due Dilligence ved vurdering av bedrifter.

Det er to former for risiko ved sparing i obligasjonsfond; Renterisiko og kredittrisiko. Sistnevnte er risikoen for at den institusjonen fondet har lånt penger til, går konkurs og dermed ikke kan betale lånet tilbake. Et obligasjonsfond vil normalt spre risikoen over mange lån, så om et enkelt lån må avskrives som tap, betyr det ikke at du mister hele investeringen din, men det vil selvsagt ha en negativ innvirkning på fondets avkastning. Kredittrisikoen er normalt minst på statsobligasjoner. Har fondet investert i norske statsobligasjoner, kan disse anses som svært sikre, all den tid at det er en forsvinnende liten risiko for at den Norske Stat skal gå konkurs. Er det derimot investert i obligasjonslån utstedt til supply- og offshore-industrien, gjør dagens markedssituasjon at kredittrisikoen på slike obligasjoner er betydelig høyere.

Renterisikoen er risikoen for at markedsrenten skal utvikle seg negativt i forhold til renten på verdipapirene som fondet har investert i. Disse verdipapirene har en fast rente i hele lånets løpetid. Stiger den generelle markedsrenten, vil derfor verdien av fondet synke, da det blir mer lønnsomt å investere pengene sine andre steder. Synker derimot markedsrenten, vil verdien av fondet øke, da avkastningen som kan tilbys, er bedre enn det som kan oppnås i andre instrumenter med samme risiko.

Sjekk kostnadene nøye

Det er kostnader forbundet med alle former for investering i fond, også obligasjonsfond. Siden avkastningen på et typisk obligasjonsfond normalt ikke er mer enn 2-3% per år, vil kostnadene ved å eie andeler i fondet, fort spise opp en stor del av avkastningen. Betaler du for eksempel 1% i årlig forvaltningshonorar til et fond som oppnår 2% avkastning, er din faktiske avkastning bare 1%, før skatt.

Det finnes norske obligasjonsfond som har et årlig forvaltningshonorar helt ned mot 0,10%, men det finnes også fond med et gebyr på over 1%. I tillegg opererer noen fond med en kjøps- og salgsavgift, men det har heldigvis blitt mindre vanlig de siste årene, og i dag er det ikke forbundet noen kostnader ved kjøp og salg av andeler i de fleste norske obligasjonsfond.

Tidshorisont

Fondsandeler vil naturlig svinge i verdi. Over tid håper man selvsagt at verdien skal øke, men i perioder vil man også se verdien synke. Du bør derfor ikke spare i fond, hvis du tror du kommer til å trenge pengene i løpet av noen få måneder, da kan du fort risikere å måtte selge dine andeler med tap, da kursen vil være lavere enn da du kjøpte andelene. På generelt grunnlag kan man si at jo lengre du eier fondsandelene, desto lavere er sjansen for at du må selge med tap. Siden obligasjonsfond har lav risiko og lave kurssvingninger, trenger ikke tidshorisonten nødvendigvis å være så veldig lang, men i de aller fleste tilfeller vil det ikke lønne seg å kjøpe fondsandeler, hvis du antar at du må selge dem igjen innenfor 12 måneder. Investerer du i et fond som opererer med kjøps- og salgsavgift, vil tidshorisonten selvsagt bli lengre, da du også må dekke inn utgiftene til denne avgiften, gjennom avkastningen du får på andelene.