Kryptovaluta har etablert seg som en reell del av mange nordmenns økonomiske hverdag. På få år har interessen for digitale eiendeler eksplodert, og en fersk undersøkelse fra Norges Bank viser at rundt 550 000 nordmenn nå eier kryptovaluta – et tydelig tegn på at markedet har vokst seg ut av nisjen og inn i folk flest.
En stadig voksende investorgruppe
Undersøkelser fra både Norges Bank og private aktører viser at mellom 11 og 12 prosent av Norges befolkning nå har investert i kryptovaluta. Dette tilsvarer omtrent en av ti nordmenn, og Norge har i dag det høyeste kryptoeierskapet i Norden.
Tallene markerer en betydelig økning fra tidligere år. Bare året før lå andelen på rundt 9 prosent. Økningen kan forklares med større tilgjengelighet, økt kunnskap og lavere terskel for å komme i gang med investering i krypto – spesielt via brukervennlige norske plattformer som Firi.
Hvem eier krypto i Norge?
Det er store forskjeller i hvem som eier kryptovaluta. Menn dominerer fortsatt, med 15 prosent eierskap, sammenlignet med kun 5 prosent blant kvinner. Aldersgruppen 16–39 år utgjør størsteparten av kryptoinvestorene, mens eierskapet faller betydelig blant de over 60 år.
Dette kan skyldes både digital kompetanse, risikovilje og investeringshorisont. Unge og teknologiinteresserte investorer er ofte mer komfortable med å teste nye plattformer og konsepter, mens eldre ofte foretrekker mer tradisjonelle spareformer som aksjefond og banksparing.
De fleste har små beløp investert
Selv om antallet kryptoeiere i Norge er høyt, er det viktig å merke seg at de fleste har små beløp investert. To av tre kryptoeiere har verdier på under 50 000 kroner. For de fleste er kryptovaluta dermed en liten del av den totale økonomien, og ikke nødvendigvis hovedformen for sparing eller investering.
Få nordmenn har mer enn 5 prosent av sparepengene sine i kryptovaluta. Dette indikerer at de fleste fortsatt ser på kryptoinvesteringer som noe man tester forsiktig, heller enn som en hovedstrategi for formuesbygging.
Gapet mellom eierskap og rapportering
Selv om over en halv million nordmenn eier kryptovaluta, er det kun en brøkdel som oppgir det i skattemeldingen. Skatteetaten mottok i 2023 kun rundt 54 000 rapporteringer om kryptoeierskap – langt færre enn det reelle antallet.
Dette kan skyldes uvitenhet om plikten til å rapportere kryptoverdier og gevinster, eller bevisst underrapportering. Skatteetaten har de siste årene økt fokuset på kontroll og veiledning, og minner om at krypto omfattes av de samme reglene som andre investeringer.
Hva tror kryptoeiere om fremtiden?
Til tross for markedsuro og økt regulatorisk oppmerksomhet, planlegger de fleste å beholde eller øke beholdningen sin. Rundt 30 prosent av kryptoeierne sier de ønsker å kjøpe mer kryptovaluta i årene som kommer, mens bare 10 prosent planlegger å redusere sin eksponering.
Dette tyder på at nordmenn flest ser på kryptovaluta som en investering for fremtiden – ikke bare en spekulativ hype. Samtidig understreker det behovet for bedre kunnskap, regulering og teknologisk forståelse, særlig blant de som går inn i markedet for første gang.
En ny økonomisk virkelighet
Med over 550 000 eiere er det liten tvil om at kryptovaluta har tatt steget inn i norsk økonomisk mainstream. Det er ikke lenger forbeholdt teknologientusiaster eller spekulanter – kryptovaluta er nå en naturlig del av det moderne investeringslandskapet.
Selv om utfordringer som volatilitet, sikkerhet og regulering fortsatt preger bransjen, peker utviklingen mot økt aksept og integrering. Fremtiden vil avgjøre hvilken rolle kryptovaluta får i den norske økonomien – men tallene viser allerede nå at den er kommet for å bli.
Oppsummering av funn i rapporten fra Norges Bank
Generell kjennskap og eierskap
- Kjennskap: 96 % av befolkningen kjenner til kryptoeiendeler.
- Eierskap: 15 % har eid kryptoeiendeler på et tidspunkt, mens 11 % eier på tidspunktet for undersøkelsen.
- Alders- og kjønnsforskjeller: Eiere er overrepresentert i aldersgruppene 16–39 år og blant menn.
- Geografisk variasjon: Beboere i Oslo har høyest kjennskap, mens de i Nord-Norge har lavest.
Økonomisk profil
- Beholdning: 70 % eier Bitcoin, 46 % eier Ether.
- Størrelse på beholdning: 2/3 har en beholdning på 50 000 NOK eller mindre; 5 % har over 1 million NOK.
- Finansiering: 74 % bruker egen disponibel inntekt til kjøp; 1 % låner for å investere.
- Sparing: 2/3 har 5 % eller mindre av sin finansielle sparing i kryptoeiendeler.
Erfaringer og utfordringer
- Fornøydhet: 41 % er fornøyde med investeringen; 19 % er misfornøyde.
- Negative erfaringer: 52 % rapporterer verdifall; 23 % nevner mangel på bruksområder; 22 % har opplevd tyveri/bedrageri.
- Investorvern: Over halvparten mener de har opplevd investorvern ved kjøp av kryptoeiendeler.
Bruk av DeFi, stablecoins og NFT
- DeFi: 73 % av de som kjenner til DeFi har aldri brukt det.
- Stablecoins: Hovedgrunner for kjøp er handel med annen kryptovaluta (44 %), verdioppbevaring (33 %) og testing av teknologi (23 %).
- NFT: Kun 1 % har kjøpt NFT.
Holdninger til regulering og fremtidige investeringer
- Informasjon fra myndighetene: 37 % mener mer informasjon om kryptovaluta, inkludert risikoer og fordeler, ville gjøre dem mer villige til å kjøpe.
- Regulering: 18 % ønsker mer regulering av handelsplasser; 17 % ønsker mer regulering av aktører som tilbyr informasjon om kryptovaluta.
- Fremtidige investeringer: 30 % planlegger å øke sin beholdning; 33 % vil beholde den på samme nivå.
Handelsplattformer
- Sentraliserte børser: 45 % handler via utenlandske børser; 41 % via norske børser.
- DeFi: 6 % bruker desentraliserte finansplattformer til handel.
Kunnskap og forståelse
- Egenvurdering: 76 % vurderer sin egen kunnskap om kryptoeiendeler som «veldig liten» eller «ganske liten».
- Kjønnsforskjeller: Flere kvinner enn menn vurderer sin egen kunnskap som liten.
Geografiske og demografiske forskjeller
- Oslo: Høyest kjennskap og eierskap.
- Nord-Norge: Lavest kjennskap.
- Utdanning og inntekt: Eiere er overrepresentert blant de med høyere utdanning og høyere inntekt.
Konklusjon
Undersøkelsen gir en detaljert oversikt over kryptoeiendeler i Norge, og viser at mens kjennskapen er høy, er eierskapet fortsatt begrenset. De fleste investorer har små beholdninger, og mange har negative erfaringer knyttet til verdifall og sikkerhet. Det er et ønske om mer informasjon og regulering, spesielt fra myndighetene, for å øke tilliten til kryptomarkedet. Disse funnene kan være nyttige for både investorer og beslutningstakere som vurderer fremtidige tiltak i kryptovalutamarkedet.Kilde: Norges Bank