Bitcoin og kryptovaluta for nybegynnere

Mange mener at bitcoin og kryptovaluta er fremtidens økonomi. Om det stemmer er vanskelig å si noe sikkert om, men en ting som er sikkert er at kryptovaluta definitivt er i vinden om dagen.

For mange er kryptovaluta er forvirrende begrep, noe skummelt og uhåndgripelig. I denne artikkelen forsøker vi derfor å forklare hva bitcoin og kryptovaluta er på en enkel måte.

Forhåpentligvis vil du, etter å ha lest det vi skriver, ha en bedre formening om hva bitcoin og kryptovaluta er, og hvordan du eventuelt kan investere i kryptovaluta.

Det er vel verdt å merke seg at informasjonen i denne artikkelen ikke er ment som investeringsråd.

Hva er kryptovaluta?

Kryptovaluta er enkelt forklart en form for valuta som kun finnes digitalt. Det finnes tusenvis av forskjellige kryptovalutaer, der Bitcoin og Ethereum er de to mest kjente.

De fleste kryptovalutaer baserer seg på såkalt blokkjedeteknologi. En blokkjede er et desentralisert register over transaksjoner, som alle har tilgang til å se.

Når du kjøper eller selger en kryptovaluta, så skjer transaksjonen din på blokkjeden. Siden transaksjonen er synlig for alle, så er det umulig å «jukse» med transaksjonene.

Transaksjonene blir godkjent av andre brukere på blokkjeden, såkalte «minere». Disse blir belønnet med kryptovaluta for å godkjenne transaksjoner som skjer på blokkjeden.

Det du kjøper og selger av kryptovaluta oppbevarer du i en egen digital lommebok (kryptowallet), som bare du har tilgang til. For hver kryptovaluta får du et digitalt «kontonummer» (også kalt «adresse»), som består av en kombinasjon av bokstaver og tall.

Kontonummeret og lommeboken er sikret av en passordfrase som består av en rekke ulike ord. Det er kum kombinasjonen av disse ordene som kan gi deg tilgang til lommeboken din for å gjøre transaksjoner, men alle brukerne kan se hvilke transaksjoner som går inn og ut av lommeboken, og hvor mye kryptovaluta som er oppbevart der.

Den viktigste forskjellen mellom kryptovaluta og «fiatvaluta», altså vanlige penger, er at du kan sende og motta kryptovaluta uten at det må være en bank involvert som mellomledd. Alt du trenger er adressen (kontonummeret) som kryptovalutaen skal sendes til eller mottas på.

At kryptovaluta er desentralisert betyr altså at denne digitale valutaen er uavhengig av en sentral myndighet eller bank. Samtidig innebærer krypteringsteknologien og blokkjedeteknologien bak kryptovaluta at valutaen både er ekstrem sikker og transparent i bruk.

Har bitcoin og kryptovaluta noen reell verdi?

Som du kanskje har fått med deg i mediene så har kryptovaluta de siste årene blitt et svært populært investeringsobjekt. Du har kanskje også fått med deg at mediene har skrevet om de store svingningene i kursen til de ulike kryptovalutaene, og at dette er en svært volatil valuta.

Det mange nok lurer på er om kryptovaluta har noen reell verdi, og hva som i så fall gjør kryptovalutaer som Bitcoin så verdifulle.

La oss ta nettopp Bitcoin som eksempel for å forsøke å forklare verdien til kryptovaluta.

Først og fremst har ingen valuta en større verdi enn det folk tillegger den. Våre penger (fiat) som vi bruker til daglig er egentlig bare verdiløse papirlapper og metallmynter, eller tall på en dataskjerm. Det er nettopp det faktum at vi tillegger pengene verdi som gir dem verdi.

Sånn er det med kryptovaluta også.

En av faktorene som avgjør verdien til Bitcoin er at denne valutaen er et knapphetsgode.

Til forskjell fra fiatvaluta (altså de pengene du bruker til daglig), der sentralbankene kan trykke opp uendelig med penger (noe som fører til inflasjon), så er det kodet inn i Bitcoin sin kode at det totalt kan eksistere 21 millioner Bitcoins. Dette er ikke mulig å endre på. Det er altså ikke mulig å trykke opp flere Bitcoins, og på at tidspunkt så vil alle Bitcoins være utvunnet (minet).

Siden tilbudet av Bitcoin er begrenset, forventes verdien av kryptovalutaen å stige (deflasjonsmodellen), så lenge det er etterspørsel etter den.

Etterspørselen av Bitcoin har siden starten økt kraftig, noe som også har ført til at verdien av Bitcoin har steget kraftig. Som investering har Bitcoin overgått gull og aksjer de siste 10 årene.

Vil Bitcoin fortsatt sige i verdi i fremtiden? Vel, siden man ikke kan trykke opp flere Bitcoins, så vil Bitcoin stige i verdi så sant det er nok etterspørsel etter denne digitale valutaen.

Hvilken kryptovaluta bør man kjøpe?

Det er i dag en jungel av ulike kryptovalutaer. Faktisk finnes det over 5000 ulike kryptovalutaer.

Dersom du planlegger å kjøpe kryptovaluta er det verdt å merke seg at 90 % av kryptovalutaene mest sannsynlig vil bli verdiløse på kort eller lang sikt. I dag er det nemlig slik at det er svært enkelt å lage seg sin egen kryptovaluta. Faktisk kan de fleste som er litt datakyndige gjøre dette ved å følge noen enkle oppskrifter på nett.

Kryptovalutaer som egentlig ikke har noen underliggende verdi, noen spesiell teknologi bak seg eller som er laget mest på gøy kalles man gjerne «shitcoins».

Selv om det er vanskelig å spå hva som vil skjer med kryptovaluta i fremtiden, gjør du det lurt ved å holde deg til de mest kjente kryptovalutaene dersom du vil investere i digital valuta.

Kjøper du Bitcoin, Ethereum, Cardano, Litecoin eller noen av de andre store kryptovalutaene kjøper du noe som det antakelig vil være en etterspørsel etter i fremtiden.

Når denne artikkelen skriver er de 10 største kryptovalutaene, regnet etter markedsverdi:

  1. Bitcoin BTC
  2. Ethereum ETH
  3. Tether USDT
  4. Binance Coin BNB
  5. Cardano ADA
  6. Ripple XRP
  7. Dogecoin DOGE
  8. USD Coin USDC
  9. Pokadot DOT
  10. Uniswap (UNI)

Det er umulig å gi råd om en spesifikk kryptovaluta, men før du investerer bør du uansett sette deg inn i teknologien bak de enkelte kryptovalutaene, og hvilke egenskaper den «coinen» du vurderer å kjøpe har.

Noen liker å kjøpe kryptovaluta for å spekulere i. Det vil si at de kjøper og selger raskt for kortsiktig gevinst. Andre liker å «hodle» (holde) kryptovaluta over tid i håp om at denne vil bli langt mer verdt i fremtiden enn den er i dag.

Bitcoin er den klart mest populære kryptovalutaen, og vil antakelig også være det i fremtiden. Å kjøpe bitcoin fremstår derfor som langt smartere enn å kjøpe en spekulativ «shitcoin» som f.eks. Shiba.

Brukes bitcoin og kryptovaluta til kriminalitet?

Mediene elsker å skrive om kryptovaluta, og du har kanskje lest flere saker om at kryptovaluta knyttes til kriminelle handlinger, enten det er utpressing av penger eller hvitvasking av utbytte som stammer fra kriminelle handlinger.

Det er imidlertid viktig å ikke lese seg helt blind på det mediene skriver. Faktisk viser statistikk at mengden av kriminelle handlinger i kryptovaluta-verdenen faktisk er ganske liten. I 2019 bestod f.eks. transaksjoner som kan knyttes til kriminelle handler for kun 2,1 % av alle transaksjoner. I 2020 hadde dette tallet sunket til 0,34 %.

Til sammenlikning er mengden med kriminell aktivitet knyttet til kontanter (fiatpenger) antakelig langt høyere, og her er det også enorme mørketall fordi transaksjoner med kontanter (fiat) ikke er transparent for andre bruker på samme måte som transaksjoner med kryptovaluta er.

Det er derfor i stod grad en misforståelse at kryptovaluta «kun» brukes av kriminelle, men som med vanlige penger så bruker også kriminelle kryptovaluta.

Er kryptovaluta skadelig for miljøet?

Det har også vært mye skriverier rundt kryptovaluta og miljø, der mediene og andre som uttaler seg mot kryptovaluta ofte fokuserer på at kryptovaluta er skadelig for miljøet.

Mange av kryptovalutaene utvinnes ved hjelp av «mining». Dette betyr at kraftige datamaskiner løser avanserte algoritmer samtidig som de godkjenner transaksjoner på blokkjeden, og får kryptovaluta som belønning. En av kryptovalutaene som utvinnes på denne måten er Bitcoin.

Det er liten tvil om at mining krever mye strøm, og at strøm ikke nødvendigvis er miljøvennlig. Samtidig er Bitcoin mer gjennomsiktig i forhold til energiforbruk enn mange andre næringer. Alle kryptovalutaer, inkludert Bitcoin, vil også være miljøvennlig dersom utvinningen skjer ved hjelp av fornybar energi. Dette skjer allerede i stor grad, og det er bare et tidsspørsmål før den globale overgangen til fornybar energi skjer.

Samtidig flyttes mye av miningen fra land som Kina, til mer miljøvennlige land som f.eks. Norge. Dette vil også øke bærekraftigheten til utvinning av kryptovaluta i fremtiden.

En del av kryptovalutaene, som f.eks. Ethereum utvinnes for øvrig på en langt mer miljøvennlig måte enn Bitcoin. Kanskje er det nettopp de miljøvennlige kryptovalutaene som vil stå igjen som vinnere i fremtiden.

Kan man bruke bitcoin og kryptovaluta til å betale med?

Det er faktisk mulig å bruke kryptovaluta til mer enn bare å spekulere i. Det er mulig å bruke f.eks. Bitcoin til å kjøpe både klær, billetter, dagligvarer og ting på nett.

Noen av de største kryptobørsene har også egne Visa-kort som du kan bruke på vanlig møte og trekke penger direkte fra kryptovalutasaldoen din.

Men enn så lenge er det viktig å være ærlige på at kryptovalutaer som Bitcoin fortsatt er alt for volatil til å fungere godt som en vanlig valuta, og per nå nok egner seg best som investeringsobjekt.

Må man skatte av kryptovaluta?

Som for alle andre finansielle instrumenter, så må man også skatte av gevinst man har når man kjøper og selger kryptovaluta.

Selv om transaksjoner med kryptovaluta i stor grad skjer anonymt, så har norske skattemyndigheter god kontroll over mange av transaksjonene, særlig dersom man tar ut penger fra en kryptobørs til sin norske bankkonto.

Du har selv ansvaret for å rapportere inn gevinst du har fra salg av kryptovaluta på skattemeldingen din, og gjør du ikke dette kan du få både tilleggsskatt og straffeskatt.

Både gevinst fra kjøp og salg og formue du har i kryptovaluta skal rapporteres inn i skattemeldingen, og dette gjør du i en egen del av skattemeldingen.

Du kan lese mer om hvordan du beregner skatt av gevinst på kryptovaluta hos Skatteetaten.

Hvordan lagrer man kryptovaluta på en sikker måte?

Det er mange måter å lagre kryptovaluta på. Rent teknisk sett blir kryptovalutaen du eier alltid lagret i blokkjeden, men nøkkelen (passordet) du trenger for å få tilgang til kryptovaluta er det flere lagringsmetoder for.

Du kan lagre kryptovaluta selv, utenfor internett, i en såkalt «cold storage», eller du kan lagre kryptovalutaen i en egen lommebok på nettet, beskyttet av din egen nøkkel (passord). I tillegg er det mulig å lagre kryptovalutaen hos ulike børser som passer på kryptovalutaen på dine vegne.

For større summer anbefaler vi at man lagrer kryptovalutaen i en såkalt «kald lommebok», det vil si en lommebok som ikke er koblet til internett.