Gullprisen har i 2025 nådd historiske høyder, og ved utgangen av september hadde verdien steget med hele 47 prosent siden nyttår. Dette er den største økningen siden 1979, og eksperter mener oppgangen langt fra er over. Flere faktorer peker på at gull kan fortsette å stige i verdi, drevet av geopolitisk uro, økonomisk usikkerhet og sentralbankers strategiske investeringer.
Verdenssituasjonen skaper usikkerhet
En unse gull, som tilsvarer 31,1 gram, passerte i forrige uke for første gang 4000 dollar. Siden har prisen steget videre til over 4060 dollar. Denne utviklingen skjer parallelt med økt geopolitisk spenning, spesielt i Midtøsten og Øst-Europa, og en svekkelse i tilliten til verdens største valuta, den amerikanske dollaren.
Sjeføkonom for Kina og Nord-Asia i en stor internasjonal bank peker på at mange land nå forsøker å sikre seg mot svingninger i dollaren ved å diversifisere sine valutareserver. Samtidig er det fremvekst av alternative betalingssystemer som reduserer dollarens dominerende rolle. Slike endringer gjør at flere land ser på gull som en trygg og stabil verdioppbevaring.
Historiske paralleller, men også viktige forskjeller
Ola Honningdal Grytten, professor i økonomisk historie, trekker linjer tilbake til slutten av 1970-tallet, da lignende uro i valutamarkedet og politiske kriser, som den islamske revolusjonen i Iran og gisselkrisen i Teheran, førte til kraftig prisoppgang i gull. Også da førte urolige tider til høyere etterspørsel etter trygge investeringer.
Samtidig påpeker han at dagens situasjon ikke er helt identisk. Det er ingen akutt energikrise nå, og valutaene er mer stabile enn på 70-tallet. Likevel bidrar kriger, som den i Ukraina og konflikten i Gaza, samt politisk uro i Europa, til økt etterspørsel etter gull.
Tre avgjørende prishopp, og flere i vente?
Bjarne Schieldrop, analysesjef i SEB, peker på tre hendelser som har bidratt sterkt til gullprisens utvikling de siste årene: pandemien i 2020, Russlands invasjon av Ukraina i 2022, og det økonomiske uforutsigbare klimaet som oppsto under Donald Trumps presidentperiode.
Disse hendelsene førte til fallende realrente og frykt for konfiskering av statsobligasjoner, som igjen førte til at sentralbanker og investorer søkte trygghet i gull. Særlig etter at vestlige myndigheter beslagla russiske valutareserver, har flere sentralbanker, spesielt i Asia, styrket sine gullbeholdninger for å unngå tilsvarende risiko.
Kina i førersetet
Kina har de siste årene vært spesielt aktiv på gullmarkedet. Landets sentralbank hadde i august 2302,3 tonn gull, ifølge World Gold Council. Schieldrop mener at Kina bruker gullbeholdningen strategisk for å øke tilliten til sin valuta og flytte verdens finansielle tyngdepunkt østover. Han fremhever også at svakere dollar og lavere amerikanske renter kan være faktorer som gir ytterligere drahjelp til gullprisen.
Banker spår videre oppgang
Flere internasjonale banker er enige om at gullprisens vekst ikke nødvendigvis stopper her. Goldman Sachs forventer at prisen kan nå nesten 4900 dollar i løpet av neste år, mens Bank of America og Yardeni Research heller ikke utelukker nivåer på 5000 dollar. Andre aktører, som HSBC, er mer moderate og tror gullprisen vil stabilisere seg mellom 3400 og 4400 dollar innen 2026.
Investorflukt til gull
Ifølge World Gold Council har det siden nyttår blitt satt 39 nye rekorder i gullprisen. En viktig årsak er at stadig flere investorer, særlig i Nord-Amerika og Europa, kjøper seg inn i børsnoterte fond knyttet til gull. Dette styrker etterspørselen ytterligere.
Organisasjonen peker på at usikkerhet rundt den amerikanske økonomien, handelskonflikter og økt behov for valutasikring også spiller inn. Alt dette tyder på at gull fremdeles vil være attraktivt for investorer som søker sikkerhet i urolige tider.