Norges Bank er slett ikke uinteresserte i Bitcoin, og i 2021 skrev en av de ansatte en interessant artikkel om verdien av bitcoin, og hva som gjør at penger har verdi. Artikkelen ble publisert i Norges Bank sin egen fagblogg, og vi har sett nærmere på hvilke meninger og teorier som ble fremsatt i artikkelen.
Artikkelen fra Norges Bank tar opp et fascinerende spørsmål om hva som gir penger verdi og utfordrer vår forståelse av bitcoin og tradisjonelle valutaer.
Historisk sett har penger hatt verdi basert på systemer som myndigheter og banker støtter. I moderne økonomier skapes penger hovedsakelig gjennom bankenes utlånsprosesser. Når en bank låner ut penger, skapes nye penger som representerer et krav mot låntakerens fremtidige inntekter. Dermed ligger det en forpliktelse og en reell økonomisk aktivitet bak pengene. Dette systemet gir stabilitet og bygger på tillit til at pengene kan brukes til å kjøpe varer og tjenester, fordi de i bunn og grunn representerer reelle verdier og lovnader.
Bitcoin utfordrer denne modellen ved å eksistere uten noen underliggende forpliktelse eller fysisk støtte.
I utgangspunktet ble bitcoin utviklet som en del av en libertariansk filosofi, hvor ønsket var å skape et alternativt finansielt system uavhengig av banker og myndigheter. Teknologien er desentralisert og bygger på en modell som sikrer at det aldri vil finnes mer enn 21 millioner bitcoin. På mange måter gjør dette bitcoin til en type digital ressurs, mer lik et byttemiddel enn en tradisjonell valuta, hvor verdien bestemmes av hva noen er villig til å betale på et gitt tidspunkt.
Denne situasjonen gir to perspektiver på bitcoin: som et betalingsmiddel eller som et finansielt aktivum.
Hvis vi ser på bitcoin som et betalingsmiddel, stiller vi spørsmål ved hvorfor det bør ha verdi på samme måte som vanlige penger. I motsetning til bankpenger, som skapes av bankenes utlån, er bitcoin i sin natur begrenset og blir ikke utstedt mot noen forpliktelse til fremtidige inntekter eller eiendeler.
Uten noen form for sikkerhet bak, hviler bitcoins verdi kun på at folk er villige til å bruke det. Dette minner om gamle tiders betalingsmidler, som kauriskjell, som også kun hadde verdi så lenge samfunnet var enige om at de var penger. Bitcoin er dermed i en sårbar posisjon; hvis folk mister troen på bitcoin, kan verdien falle dramatisk, slik den har gjort ved flere anledninger.
Med tradisjonelle penger er tilliten opprettholdt av systemer som sentralbanker og statlig regulering, som har som mål å holde inflasjonen lav og stabil. Dette gjør at verdien av tradisjonelle penger, til tross for inflasjon, er relativt forutsigbar.
Sentralbankenes rolle er å hindre at pengemengden vokser raskere enn økonomien kan håndtere, og de sørger for at bankenes utlån ikke skaper ustabil inflasjon. Bitcoin mangler slike sikkerhetsmekanismer. I en verden hvor bitcoin skulle være den eneste valutaen, ville det være vanskelig å etablere et system som forankrer bitcoin i verdiskapning, fremtidig inntekt eller realkapital, noe som kan gjøre den mer utsatt for verdifall over tid.
Når bitcoin sammenlignes med finansielle aktiva, trekkes knapphet ofte frem som et viktig punkt. Akkurat som gull har bitcoin en begrenset forsyning, og derfor anses knappheten som en mulig grunn til at verdien kan holdes oppe.
Men det finnes en avgjørende forskjell mellom bitcoin og gull: mens gull har både en nytteverdi og en fysisk tilstedeværelse, eksisterer bitcoin kun digitalt og har ingen iboende egenskaper som gjør det ettertraktet utover det rent finansielle.
Les også vår guide til å kjøpe og selge bitcoin
Gull har historisk hatt verdi på grunn av sin bruksverdi i smykker og teknologi, og dets holdbarhet og evne til å smeltes om gir det en egenverdi. Bitcoin mangler denne iboende nytteverdien og er mer utsatt for konkurranse, ettersom det finnes mange andre kryptovalutaer som tilbyr lignende funksjonaliteter og kan utvikles med forbedringer i forhold til bitcoin. Dette gjør bitcoin til et mer spekulativt aktivum, der verdien er avhengig av en kontinuerlig etterspørsel som kan skifte raskt.
I en verden hvor bitcoin skulle bli det dominerende betalingsmiddelet, vil det være behov for en langt mer robust infrastruktur enn i dag for å kunne håndtere daglige transaksjoner og økonomiske behov. Per nå er bitcoin lite praktisk som betalingsmiddel for vanlige forbrukere, hovedsakelig på grunn av de tekniske utfordringene og de høye transaksjonskostnadene som følger med.
Hvis teknologien videreutvikles, kan bitcoin på sikt bli mer anvendelig, for eksempel som en digital reservevaluta. Men utfordringene med høyt energiforbruk og transaksjonshastighet må løses før bitcoin kan være et realistisk alternativ for bred anvendelse.
Oppsummert mener Norges Bank at verdien av bitcoin hviler på fremtidige forventninger om nytte og popularitet som betalingsmiddel, kombinert med spekulasjoner om at knapphet vil føre til økt etterspørsel. Samtidig skriver Norges Bank at det blir spennende å følge utviklingen for å se om bitcoin vil fortsette å vokse som et digitalt aktivum eller om det vil forbli en spekulativ investering som ikke helt finner sin plass i den bredere økonomiske strukturen.
For at bitcoin virkelig skal oppnå en stabil og solid verdi, må det enten bli mye mer nyttig som betalingsmiddel eller lykkes i å etablere seg som en etterspurt digital ressurs, på lik linje med gull.
Kilde: https://www.norges-bank.no/bankplassen/arkiv/2021/verdien-av-bitcoin
Renate Kvamme utdannet jurist fra Universitetet i Oslo og samfunnsøkonom fra OsloMet. Renate har jobbet som freelance skribent på deltid for oss i en årrekke. Hun skriver om juss og økonomi. På fritiden er liker hun å lese bøker, trene og game!