Godt naboskap er er hyggelig affære, og kan gjøre bomiljøet til en drøm. Men ikke alle er så heldige å ha gode naboer, og det er mange som opplever at naboen tar seg til rette på en måte som man ikke ønsker å akseptere. Dette kan føre til heftig nabokrangel. Men hvilke rettigheter har du egentlig hvis du havner i en krangel med naboen?
Naboloven, også kjent som grannelova setter en del grenser for hva du som er eier eller som leier en eiendom behøver å akseptere av bråk, forurensning osv. fra naboen. Loven beskytter deg som er eier, leier, har bruksrettigheter (servitutter) eller bruker en eiendom som har en eller annen tilknytning til en naboeiendom. Hvis du som tilfeldig besøkende til en eiendom skulle havne i en krangel med naboen, er du derimot ikke beskyttet av naboloven.
Naboloven gjelder ikke for personer som har hører til en og samme eiendom, for eksepel leier og utleier eller folk i et sameie eller i et borettslag. Sameiere i seksjonerte sameier er beskyttes av eierseksjonsloven, og andelseiere i borettslag er beskyttet av borettslagsloven. Naboloven gjelder når det oppstår nabokrangel mellom offentlige og private personer som har en eller annen tilknytning til naboeiendommen, f.eks. eier, leier eller en håndverker som utfører arbeider på eiendommen. Den gjelder derimot sannsynligvis ikke for personer som oppholder seg ulovlig på naboeiendommen.
Ulemper for naboen
I naboloven slås det fast at det er ulovlig å sette i gang noe som påfører naboeiendommen urimelig eller unødvendig ulempe eller skade (grannelova § 2). Blant annet må det legges vekt på hva som er teknisk og økonomisk mulig for å hindre ulempen. Alle tiltak omfattes av bestemmelsen, men et kortvarig tiltak vil ofte ikke være urimelig. For å et tiltak skal være urimelig, må skaden eller ulempen overstige en viss tålegrense. Det må vurderes hva man må forvente av ulemper i området. Hvis du bor i et boligområde, trenger du normalt ikke å akseptere illeluktende industridrift eller langvarige byggeprosjekter.
Det finnes en rekke dommer som slår fast hva du må akseptere av flyplasser, veianlegg, kraftledninger o.l. Hvis du kjøper deg en eiendom etter at det er kjent at det skal bygges flyplass, vil eller kraftledning, vil du vanligvis ikke ha noe vern etter naboloven. Blir dette bestemt etter at du har flyttet til området, kan naboloven beskytte deg. Tiltak som ikke skaper større ulempe eller skade enn det som er vanlig i området, vil normalt være lovlige, men loven åpner for å nekte slike tiltak også. Det er ulovlig å sette i gang tiltak uten fornuftig formål, som påfører naboen skader eller ulemper.
Hvis et tiltak er urimelig eller unødvendig, kan du ha krav på:
- stansing eller retting, f.eks. ved at et støyende tiltak stanses om natten.
- vederlag hvis retting ikke skjer. Du kan da ha krav på mer enn ditt økonomiske tap.
- erstatning for økonomisk tap uavhengig av om noen har skyld i ulempen/skaden.
Les mer om vurderingstemaet for tålegrensen her
Nabokrangel om trær
Naboloven regulerer også naboen rett til å kreve fjernet eller kuttet ned trær (grannelova § 3). Bestemmelsen gjelder ikke hekker under to meter eller hekker som fungerer som grenseskille. Det er tre krav som må være oppfylt for at et tre skal kunne kreves fjernet:
- Treet må stå nærmere hus/hage enn en tredjedel av trehøyden. Et tre meter høyt tre må ikke stå nærmere enn én meter.
- Det må ikke være særlig om å gjøre for eieren å beholde treet. Her legges det vekt på treets mulighet for å verne mot innsyn, vind og om det er pent å se på.
- Treet må være til skade eller ulempe for naboen. Her vil det legges vekt på om det stenger for sol og utsikt, om det faller løv og kvister, og om det er fare for at treet kan velte.
Naboloven har også en bestemmelse om at tre, grener og røtter som stikker inn på naboeiendommen, og er til skade eller ulempe, kan kuttes ned av naboen etter grenselinjen (grannelova § 12). Det gjelder ikke hvis det er skog på begge sider, og ikke for trær som står på grenselinjen for å skille to eiendommer (merketrær). Røtter kan fjernes uten varsel. Men før du fjerner grener og trær, må du varsle naboen og gi han en rimelig tid til å kutte ned selv.
Nabogjerde og annet
I nabogjerdeloven finner vi bestemmelser om gjerder. I korte trekk slår loven fast at du har rett til å sette opp gjerne mot naboen, hvis du betaler selv. Du kan også på visse betingelser tvinges til å sette opp gjerde. Plan- og bygningsloven har noen bestemmelser om gjerde mot vei. I nabogjerneloven fremgår det at du på visse betingelser kan kreve at naboen deler kostnadene til gjerdet. Det kreves da at det er klart at nytten av gjerdet for begge eiendommene er større enn kostnadene.
Naboloven inneholder også en rekke regler om snøras, takdrypp og plassering av dører og vinduer (granneloova § 11). Videre har naboloven bestemmelser om at en nabo ikke må sette i gang med graving, bygging, sprenging osv. uten at naboen har tatt nedøvendige forholdsregler mot utrasing, siging, steinsprut o.l. på naboeiendommen.