Fra 1. januar 2025 vil norske spillere møte en digital vegg når de forsøker å få tilgang til utenlandske spillsider. Stortinget har nemlig vedtatt en omstridt DNS-blokkering, som hindrer norske IP-adresser i å koble seg opp mot utenlandske spillservere.
DNS-blokkering: Et digitalt gjerde
DNS, eller Domain Name System, er internettes adressebok. Ved å blokkere DNS-oppløsningen til utenlandske spillselskaper, blir det umulig for norske nettlesere å finne frem til sidene. Resultatet? En feilmelding som stopper spillopplevelsen før den har begynt.
Kampen mot spilleavhengighet
Regjeringen forsvarer vedtaket med å vise til bekymring for spilleavhengighet. Til tross for en nedgang i antall registrerte tilfeller, mener de at problemet fortsatt er stort nok til å rettferdiggjøre inngripende tiltak. Blokkeringen skal gjøre det vanskeligere å spille på utenlandske sider, og dermed redusere risikoen for å utvikle usunne spillevaner.
Kritiske røster og alternative løsninger
Vedtaket har møtt sterk motstand, spesielt fra opposisjonspartiene Venstre og FrP. De mener blokkeringen er et overtramp mot folks valgfrihet og en lite effektiv måte å bekjempe spilleavhengighet på. I stedet foreslår de en lisensordning, hvor utenlandske aktører kan søke om tillatelse til å operere i Norge under strenge regler for ansvarlig spill.
Argumenter for blokkering
Regjeringen og Spillavhengighet Norge argumenterer for at blokkeringen er nødvendig for å begrense omfanget av problemspilling. De mener at utenlandske spillselskaper opererer uten norsk lisens og dermed ikke er underlagt norsk ansvarlighet. Blokkeringen skal gjøre det vanskeligere for disse selskapene å nå norske spillere, spesielt de som er sårbare for spillavhengighet.
Magnus Pedersen fra Spillavhengighet Norge peker på en økning i henvendelser om spilleproblemer og mener at blokkeringen kan hjelpe, spesielt nye spillere, ved å signalisere at de beveger seg inn i et uregulert marked.
Statssekretær Even Aleksander Hagen understreker at blokkeringen er en del av en større strategi som inkluderer tiltak som å gjøre det vanskeligere å overføre penger til og fra utenlandske spillselskaper og forbud mot markedsføring.
Argumenter mot blokkering
Pengespillerforeningen og bransjeforeningen for onlinespill er sterkt kritiske til blokkeringen. De mener det er sensur av en lovlig handling og at det er andre måter å håndtere problematisk spilling på. Lars Dybwad fra Pengespillerforeningen påpeker at flere kulturministre har bekreftet at det er lovlig å spille hos utenlandske spillselskaper.
Carl Fredrik Stenstrøm fra bransjeforeningen mener at blokkeringen reiser spørsmål om personvern og informasjonsfrihet,noe Datatilsynet også har påpekt. Han mener at regjeringen bør lytte til disse bekymringene og gjøre et grundig arbeid før de innfører en endelig forskrift.
Kritikere påpeker også at blokkeringen er lett å omgå ved hjelp av VPN-løsninger, og at den derfor ikke vil være effektiv.
Personvern i spill
Et annet betent tema er personvern. DNS-blokkeringen gir myndighetene innsyn i hvilke nettsteder nordmenn besøker,noe som vekker bekymring hos Datatilsynet. De frykter at dette kan være et skritt i retning av økt overvåking på nett.
En katt-og-mus-lek?
Hvor effektiv blokkeringen blir i praksis, er et åpent spørsmål. IT-eksperter påpeker at DNS-blokkering er relativt enkelt å omgå ved hjelp av VPN-tjenester eller alternative DNS-servere. Bruken av VPN har allerede økt i Norge, og det er sannsynlig at mange spillere vil finne måter å omgå blokkeringen på.
Veien videre
Stortingets vedtak markerer et veiskille for det norske spillmarkedet. Blokkeringen vil tre i kraft 1. januar 2025, men det gjenstår å se hvilke konsekvenser dette vil få. Vil det redusere spilleavhengighet, eller vil det bare føre til at spillerne finner nye veier til utenlandske spill? Vil personvernet bli ivaretatt, eller vil dette åpne døren for mer overvåking? Det er mange spørsmål som fortsatt henger i luften.