Verdens kryptomarkeder opplevde et historisk sjokk forrige uke da verdier tilsvarende nesten 200 milliarder kroner ble visket ut i løpet av få timer. Fredag ble den svarteste dagen i kryptovalutaens historie, med et verdifall på 19 milliarder dollar – omtrent 192 milliarder norske kroner. Fallet kom så brått og brutalt at flere eksperter sammenligner det med en digital finanskrise.
19 ganger større enn under covid-kollapsen
Ifølge Bloomberg overgikk dette verdifallet langt tidligere krasj, inkludert det dramatiske fallet under koronapandemien i mars 2020. Faktisk skal fredagens tap ha vært 19 ganger større enn det man så i de verste timene under covid-kollapsen.
Kryptoekspert Renate Kvamme peker på flere årsaker til det kraftige fallet. En viktig faktor var Donald Trumps nye utspill om en mulig giganttoll på kinesiske varer. Uroen rundt et comeback for handelskrigen førte til markante bølgeslag i flere markeder, inkludert det tradisjonelle aksjemarkedet, hvor S&P 500-indeksen falt med 2,7 prosent. Men i kryptoverdenen traff konsekvensene enda hardere.
Kvamme forklarer at mange investorer i kryptomarkedet har finansiert sine posisjoner med lånte penger. Når kursene faller raskt, får disse investorene problemer med å opprettholde nødvendig sikkerhet. Og i motsetning til tradisjonelle finansinstitusjoner, der banker kan ringe og kreve mer sikkerhet før en posisjon stenges, er kryptobørser helt automatiserte. Når sikkerheten blir for lav, starter dataprogrammer tvangssalg av posisjonene – raskt og brutalt.
Det var nettopp slike tvangssalg som førte til at det første fallet ble forsterket til en kjedereaksjon. En nedadgående spiral ble satt i gang, og det hele utviklet seg til det Kvamme omtaler som et «vanvittig fall».
Spesielt utsatt var de såkalte altcoins, mindre og ofte mer volatile kryptovalutaer som tiltrekker seg spekulanter og risikovillige tradere. Disse valutaene falt som steiner da investorene forsøkte å selge unna for å begrense tapene.
Kryptobørsen Hyperliquid ble blant de hardest rammede. Til tross for at den er mindre enn markedslederen Binance, mistet Hyperliquid hele 10 milliarder dollar i verdi. En viktig forklaring er at børsen spesialiserer seg på altcoins, som både svinger kraftigere og har lavere likviditet, noe som gjør markedet ekstra sårbart i krisesituasjoner.
1,6 millioner ble rammet av tvangssalg
Tidsaspektet spilte også en viktig rolle. Trumps tollutspill kom sent fredag kveld norsk tid, et tidspunkt der mange tradere allerede hadde logget av for helgen. Lav aktivitet og færre kjøpere førte til at fallet ble enda brattere enn det ellers kunne vært.
Over 1,6 millioner tradere ble rammet av tvangssalgene, ifølge tall fra analyseplattformen Coinglass. Det er spekulert i om en såkalt «hval» – en aktør med stor markedsmakt – kan ha blitt tvunget ut av markedet. Ifølge eksperter minner måten salgene foregikk på mer om en finanskrise enn vanlig markedskorreksjon.
Tarun Chitra, medgrunnlegger av risikomodelleringsselskapet Gauntlet Networks, antyder at en eller flere store aktører kan ha kollapset. Ifølge ham er det mye som tyder på at salgene ikke bare skyldtes automatiserte posisjoner som ble lukket, men at noen faktisk ble nødt til å selge unna store beholdninger direkte for å unngå konkurs.
Selv i en slik situasjon finnes det imidlertid aktører som tjener penger. En av dem er Hyperliquid Provider (HLP), et selskap som spesialiserer seg på å ta over tapsposisjoner og gjennomføre tvangssalg. Bare på denne dagen skal HLP ha tjent over 30 millioner dollar – godt over 300 millioner kroner – ved å kapitalisere på andres tap.
Kryptomarkedet har tidligere vist seg robust etter kraftige fall, men dette krasjet vil stå igjen som en milepæl. Det reiser nye spørsmål om stabilitet, risiko og regulering, og minner alle involverte på hvor uforutsigbar den digitale økonomien fortsatt er.